Og så kom vi til Norge…

Hvem handler skjønnlitteraturen om? Det er et spørsmål man kan stille, som man vil finne veldig ulikt svar på avhengig av når man spør. Og ikke minst hvem man spør.

Retter man dette spørsmålet til en leser i dag så vil vedkommende kanskje si at den norske skjønnlitteraturen i all hovedsak handler om seg selv og sin tilblivelse. Men til andre tider har andre folk vært i fokus.

Sverre Asmervik er mest kjent for å ha skrevet romanen «Men tankene mine får du aldri», en bok som var helt grusom å lese, mest av alt på grunn av innholdet. Jeg leste den da jeg gikk på videregående, som en del av fordypningsoppgaven min, og husker den fortsatt i dag.

Derfor var jeg veldig overrasket da jeg oppdaget en annen bok Asmervik har skrevet, nemlig «Og så kom vi til Norge…» Den er skrevet som en ungdomsroman, men kan absolutt leses av voksne også. Bør leses av voksne, kan man kanskje si.

Boka ble gitt ut i 1977 og handler om Hasan som mister søsken i en storflom i Pakistan. Familien mister også gård og grunn, så faren til Hasan får hjelp og reiser til Norge. Etter hvert kommer familien etter og skaper seg et nytt liv i Norge.

Asmervik beskriver livet til en fattig bonde i Pakistan, og livet til en fattig arbeider i Oslo, begge deler på en troverdig og overbevisende måte. Jeg tror denne boken, «Og så kom vi til Norge…», er den første romanen om pakistanere i Norge, og de som den gang ble kalt fremmedarbeidere. Asmervik skildrer veldig godt vanskelighetene innvandrerne møtte på 1970-tallet, både voksne og barn.

To andre bøker som ble utgitt på 1970-tallet bekrefter langt på vei det bildet Asmervik tegner opp. Den første er skrevet av Ragnar Kvam Jr og heter «Den billige arbeidskraften». Her er temaet politisk behandlet, og beskriver hvordan folk som kommer til Norge blir utnyttet på boligmarkedet blant annet. Utgitt i 1971, kom Kvam jr. sin bok kom midt i at mange pakistanere kom til Norge og Oslo, da de gjennom året var nesten daglige oppslag i mediene om pakistanere.

Den andre boken er skrevet av Gunnar Bull Gundersen og heter «Vi er så gode så – fra mine fremmedarbeidernotater». Det er en reportasjebok hvor forfatteren er veldig tilstede, og forteller om møter med innvandrere som har kommet til Norge og Norden for å arbeide. Utgitt i 1975, er også denne en reportasjebok om forholdene innvandrerne levde under på 1970-tallet.

Man kan lese alle bøkene hver for seg, men de kan gi et mer utfyllende bilde hvis de leses sammen. Uansett er det mye å lære om historien ved å lese gamle bøker.

Reklame